Etter å ha vunnet 4-1 over Østsiden hjemme i forrige serierunde hadde vi gode forhåpninger om at Nesodden og Thomas Holm Ognenov (bildet) skulle ta poeng i Moss. Nesodden måtte unnvære en syk Sindre Storhaug i kampen og vi kan ikke underslå at
Sindres trygghet og fightervilje var savnet.
Kampen startet som forventet. Arne Erlandsen manet sine elever til høy aggressivitet fra første stund. Et noe småstressa Mosselag tok et visst grep om kampen fra start. Lite pen fortball fra den kanten
med lange baller opp på spissene. Hele tiden. Alt skulle gå mot vårt midtforsvar. Og Moss fikk en drømmestart da Lars Ivar Slemdals skudd traff en annen spiller, skiftet totalt retning, og satte Nesodden-keeper
Kristian Bjerke ut av spill. 1-0 til Moss etter bare fire minutter spilt.
Nesodden har etter hvert 3 svært gode muligheter til å «tre» Richard Falk Larsen som er villig, og som starter riktig. Men pasningene som serveres er ikke presise nok. De er for harde. En offensiv Mossekeeper kan enkelt bryte forsøkene.
I banespillet er Nesodden vel så bra som Moss. Arne Erlandsens oppskrift fortsetter: Aggressivitet og fokus på å vinne de viktige andreballene. Nesodden er gode når laget er i balanse, og kommer av og til fram på kantene til innlegg.
Richard Falk Larsen klarer nærmest på egenhånd å komme til avslutning ved en anledning. Sorie har også et par gode muligheter fra 16-meteren, men avslutningene går utenfor. Det vi husker best er et innøvet frispark regissert
av Christian Davidsen. Den sjansen burde Sorie satt, og da kunne vi hatt 1-1. Istedet scorer Moss på nytt etter 55 minutter. Et tvilsomt valg fra Bjerke å sette Berge i gang ved egen 16 meter. Berger vender feil vei, oppi en Mosse-
spiller som snapper ballen og enkelt plasserer ballen til side for keeper. 55 minutter og 2-1 til Moss. Moss fortsetter hele kampen gjennom å spille med meget høy aggressivitet og lange baller opp på spissene. Kjedelig
fotball, men det er poengene som teller.
Etter 76 minutter scorer Mossespiller Fredriksen. Han får ballen på kanten av 16-meterfeltet, vender vekk en forsvarsspiller og setter ballen i krysset. 3-0 til Moss. Hadde Nesodden vært mer presise i sine avslutninger og samtidig ikke slurvet bakover mener vi denne kampen kunne vært vunnet 2-1. Men teori er noe helt annet enn praksis, for i praksis vinner som oftest det laget som har ballen mest inne på motstanders halvdel. Moss hadde ballen mest på Nesoddens halvdel.
Som Christian Davidsen selv har uttrykt det: «Typisk Nesodden». Vi er ikke presise nok og når vi kommer til avslutning klarer vi ikke «putte». Bakover kommer motstander noen ganger for enkelt til avslutning.
Gjennom kampen viser Jacob Bjøndal seg som en spiller som har utviklet seg godt i duellspillet. Vi så vel ikke at Jacob tapte en eneste hodeduell i kampen. Thomas Ognenov er en meget hurtig spiller. Etablering av bedre samhandling med
sentral midt og kant, da kan vi få Thomas fram til innlegg. Sorie og Christian Davidsen jobber utrettelig og er mann-mot-mann bedre spillere enn Moss sine spillere. Men gutter, vi ønsker oss et Nesoddenlag som kommer tidligere oppi motstanderne og som går mer mann-mot-mann når det er riktig.
Igjen ser vi at Haaken Munthe-Kaas har gode ballferdigheter og spillforståelse. Haaken kom ikke til sin rett i denne matchen og vi la merke til at han ble passet på litt ekstra. Haaken har hatt bedre dager på jobb, men de gangene han får ballen i en «sjansesone», da blir det ofte farlig.
Nå gleder vi oss til neste kamp. Vi ønsker å se et lag som ikke bare har trua, men som eksekverer! Vi er sikre på at det er noe uforløst med laget. I perioder ser vi litt stressa ut og vi er for beskjedne. Om gutta viser tydelig større aggressivitet
og vilje til å bli med i boks ved avslutninger, ja da vil Asker få noe å bryne seg på. Det tror vi gutta skal klare i sesongens siste kamp hjemme på Berger Stadion.