9-målskamp med klassisk G15-2-signatur.
NIF 2 – Kolbotn 2 (2-3) 6-3
Tilskuere 22
(5 NIF- og 16 Kolbotn-foreldre)
Vi har noen typiskheter som lag: Vi har bl.a. en tendens til å levere én virkelig god omgang, og én mindre god i så godt som hver eneste kamp vi spiller. Denne kampen skulle ikke bli noe unntak. For etter veldig varierende resultater, og like varierende spill i vinterkampene, var vi tilbake i normalt driv mot en av vårens puljemotstandere i 2. divisjon, Kolbotn 2.
Formasjonen har begynt å virke som den skal. Vi har luket vekk det meste av driblefanteriet, og ballen flyttes stadig hurtigere. Dette snedige lille trikset hjalp oss å styre det aller meste av åpningsspillet, og det var ikke mer enn fortjent da Raphael pirket inn 1-0 etter omtrent kvarteret. Så sovnet vi. Og før det var gått 5 minutter, ledet Kolbotn 2-1.
Resten av omgangen ble en heisatur. Her var det hurtige overganger i begge retninger. Vi utliknet omsider, men kom under rimelig raskt – igjen.
– Jaja, sa Kolbotn-treneren, det er nok ikke det siste målet i denne kampen.
Dessverre for ham, skulle han få rett i det.
For i pausen stilte vi oss selv spørsmålet om dette var den gode omgangen vi hadde inne. Vi bestemte oss rett og slett for det ikke var det – selv om vi i det store og hele hadde levert den mest velspilte omgangen hittil i år.
2. omgang var relativt jevnspilt, men det var bare vi som spilte som et fotballag. Vi malte på, flytta ball og, ikke minst, vi hadde en forsvarsfirer som plutselig klikket på plass – selv om vi bytta litt sentralt omgangen gjennom. Et godt forsvar er alltid en god start. Fortsettelsen ble fire vakre mål, som tikka inn jevnt og trutt omgangen gjennom. Anel med sitt andre ”Anel-mål” for kampen, Sander sendte oss i ledelsen med en perle av et duppemål, Peder fjernet alle tvil om utfall på bakre stolpe, før Magnus markerte overmakt og kosmisk rettferdighet med en av sine klassiske susere. Sesongen kan bare begynne.