Torsdag tar Msb turen til Øvrevoll Hosle for årets fjerde kamp i 5 divisjon og med 6 poeng på de 3 første kampene har man fått en start langt over forventningen. Her følger en liten oppsummering på hvordan stå er for Msb og et skråblikk på hvordan det gikk da junior 2 laget vårt stilte opp og spilte forrige kamp i 5 divisjon.
Msb forkortelsen står jo da for Menn senior b-lag for de som ikke er helt inn i terminologien rundt lagene. I en ideell verden består dette laget av reserver fra a-laget pluss påfyll av junior spillere samt at man alltid ønsker å gi sjansen til noen av guttespillerne i klubben. Hos oss i år er det litt annerledes. Med en A-stall som teller 19 mann hvor 3 har hvert ute med skade hele sesongen, og en junior stall som består av gutte spillere ( med 2 unntak som holder junior alder ) og heller ikke teller mer enn 16 spillere er vi nødt til å tenke kreativt. I 2016 sesongen så ble det en ekstrem rovdrift på flere av spillerne for å klare og berge plassen for b-laget i 5 divisjon, dette ble gjort på grunn av omleggingen av seriesystemet. For fra og med denne sesongen så er 5 divisjon en veldig ok utviklingsarena for oss å ha, og når vi ser at vi stadig får flere og flere juniorspillere ( sesongen 2018 så håper vi på og klare 3 junior lag ) så ønsker vi beholde plassen i 5 divisjon også i år da det på sikt vil bli en arena vi har brukt for.
Den kreative tankegangen for å klare og stille lag uten å drive rovdrift innebærer da at vi ender med å stille et ganske så variert lag fra runde til runde. Når det gjelder stabilitet i laget så er det stort sett 2 ansikter som kommer til å være fast i nesten alle b-troppene i år å det er Vegard Kolstad og Truls Karoliussen. Vegard er en 30 år gammel stopper med fortid fra 3 og 4 divisjonsspill fra Ås, Son, og MS. Vegard har også 2 sesongen bak seg på b-laget til Ullern hvor han som nå i Nesodden stiller opp som en venne tjeneste for GH og bringer litt rutine inn i noe som ofte er et ungt lag. Truls Karoliussen skal ikke trenge noen nærmere presentasjon for folk som har fulgt med i fotballen på Nesodden, Truls har hvert hovedtrener for 2002 årgangen i flere år og er denne sesongen også med i trenerteamet som assistent for Tom Rune Fagernes. Videre er Truls nummer 9 på adelskalenderen over antall kamper for Nesodden sitt a-lag med 253 kamper. I en alder av 44 kan Truls fortsatt behandle ballen på en måte som gjør at han absolutt har noe å bidra med i 5 divisjon og vi er utrolig takknemlige for at han og Vegard stiller opp som de gjør.
Så langt så har b-laget fått en knallstart i forhold til hva som var forventet, med 6 poeng på de 3 første kampene, noe som var langt unna hva man trodde på forhånd når man skulle møte 3 av de forventede topplagene i disse rundene. Første kamp tapte man 3-2 for jusstudentene men Msb får allikevel 3 poeng etter som om jussens studenter valgte og overse en regel om at man faktisk må tilhøre klubben man spiller kamp for. I andre serierunde ble det en knallsterk seier 3-2 over Nih som senest i fjord høst spilte 3-3 mot a-laget vårt i seriekamp. I disse 2 kampene ble det stilt en blanding av spillere fra A-stallen og junior stallen pluss de to nevnte eldre traverne.
Med seriekamp nummer 3 for tur mot Bærumsløkka som kan skilte med gamle fotball storheter som, Jan Derek Sørensen, Trond Andersen, Thomas Wæhler, Lars Iver Strand og Torstein Helstad i stallen, var gode råd dyre for her skulle junior laget åpne serien dagen etter og flere av spillerne i a-stallen hadde allerede spilt 2 kamper på 7 dager. Derfor ble junior 2 spurt om de kunne spille denne kampen, siden de ikke hadde serieåpning før 10 mai. Etter noe skepsis i starten stilte junior 2 sporty opp og gjorde slik at vi fikk en meget god uke når det gjaldt belastning for både a-troppen og junior 1 troppen. Selv om de viste at de gikk til en tilnærmet umulig oppgave så ble kampen spilt med en god tone og en visshet om at resultatet ikke spilte noen rolle. Under her følger et skråblikk på kampen fra junior 2 trener Håkon Hake Steffensen
Referat:
Med utsikter til storfint besøk fra Bærum, med flere (tidligere) toppspillere på laget, tenkte sportssjef GH at det ville være best å stille med et rent breddelag på Jr. 2-nivå som rekruttlag. Om dette skyldtes at Jr2 klarer seg med 2 treninger i uka er uklart, men laget hadde virkelig lyst til å møte denne gjengen fra Bærum. At de færreste av gutta våre var født da Jan Derek Sørensen & co herjet på sitt beste, og derfor måtte forklares hvem som var på vei, fikk heller være.
Som vert tenkte jeg at det hadde vært hyggelig å ta imot gjestene fra Bærum med en kanne kaffe til lagledelsen, men i ettertid er jeg glad for at jeg ikke hadde tid til denne gesten. Våre motstandere kom nemlig trekkende med to metallkasser som hver kunne romme et flygel, og det er ikke til å undres over at slik bagasje vekker oppsikt og interesse hos en breddeklubb på bondelandet. Var det inhalatorer og andre prestasjonsfremmende elementer som skulle smugles inn i garderoben, eller var det rett og slett reservene som av plasshensyn i bilene måtte ta plass i kassene? Man kommer tross alt ikke med lastebil eller buss til kamp på dette nivået. Vel, ingen av delene, viste det seg. Opp av kassene kom det moderne kaffemaskiner som ennå ikke har gjort sitt inntog her i provinsen, kaffekapsler i alle regnbuens farger, assortert frukt, bamsemums, seigmenn og annen sikringskost. Her var ingenting overlatt til tilfeldighetene.
Værvarselet hadde svingt hele dagen, men heldigvis holdt regnet/snøen seg unna etter at kampen startet. To av våre tre midtstoppere hadde dessverre meldt forfall til kampen, og med back August som (ufrivillig) keeper, ble det tynt med spillere som hadde lyst til å spille i forsvar. Heldigvis hadde jeg fått med meg Mohammad, Mustafa og Mohammad Ali som til vanlig trener med veteranlaget vårt, og disse ble blant annet plassert i de bakre rekker. Deres inntog medførte dessuten at vi fikk økt snittalderen på laget fra 17 til 18 år.
Av detaljer fra kampen velger jeg å fokusere på de mulighetene vi hadde: Filips frispark fra 40 meter som Løkka-keeperen med nød og neppe fikk fistet til corner og Saads dribleraid som stoppet på 5-meteren er verdt å nevne fra 1. omgang. Etter pause var både Mohammad Ali, Emil, Jørgen og Saad alene gjennom, men det hadde gått en f i Løkka-keeperen om ikke å slippe inn mål, og dermed fikk han sitt lags bestemannspris. Fortjent nok, så får vi bare håpe at han ikke konsumerte hele prisen i svingene hjem fra Nesodden.
Ble det ikke noen mål i kampen? Jo, forsåvidt. Løkka scoret til sammen 13 mål, og viste at de til tross for langt fremskreden fotballalder, med piping og skrangling i ledd og knær, fortsatt kan bevege seg lurt, slå sikre baller på en-touch, samt sende presise innlegg til spillere som vet hvor målet står. Og det er tross alt en viktig del av fotballen. Vi må vel derfor erkjenne at borteseieren var fortjent.
Jeg må imidlertid gi juniorgutta mine ros for at de aldri sluttet å jobbe, og at det ikke var noen som hang med huet og lot seg knekke etter hvert som målene rant inn bak August, som hadde flere gode redninger. Når du møter spillere som er litt tynne i hyssingen (slik som meg), og som har spilt fotball i noen år, så blir det vanskelig å etablere det spillet vi har hatt i treningskampene i vinter mot lag på vårt nivå. Vi tar imidlertid med oss lærdommen fra denne kampen inn mot første seriekamp 10. mai.
Håkon