NIF – Bøler (2-0) 3-2
Hva skjer hvis du tar seieren for gitt til pause? I beste fall dette.
Vi var nemlig skrekkelig fornøyde med oss selv etter seieren i åpningskampen mot Driv. Skrekkelig, veldig og ettertrykkelig. Skulle liksom Bøler komme og yppe seg mot oss på vårt eget gress? Ja.
Men det begynte oppskriftsmessig. Vi hadde trykket på Bøler fra første sekund. Vi spilte med selvtillit, det fløt og det var ikke annet enn selvfølgelig at vi tok ledelsen før det var gått ti minutter, da August Færevik tok saken i egne hender (eller føtter, om du vil), skar inn fra venstre og skjøt hard og velplassert i motsatte fra tuppen av 16.
Nullstill, skreik vi alle. Og vi nullstilte. Vi fokuserte, vi brøyt opp og alt fløt vår vei. De tidvis problematiske kontringene mot pga. strekk i laget, plaget oss ikke nevneverdig; vi hadde jo taket på dette! Hva kunne gå galt?! Bare se her: Ballen gjennom til August Færevik igjen, alene med keeper, og, PLING: 2-0! Bit kake, mister!
Joa, vi brente vel omtrent ti sjanser i første, men pytt: Nå er det pause, og det skal bli godt med litt vann. ”Okei: Vi nullstiller, gutter. Ikke ta seieren på forskudd, okei? Ikke tenk at det er avgjort. Bøler er langt fra ufarlige utpå der. Vi må være skjerpa. Vi skjærer fint gjennom på begge kanter, så la oss fortsette med det. Okei? Okei? Yes, da går vi ut og gjør det!”
Men antagelig tenkte 11 spillere noe sånt som dette: ”Mmm. Deilig med litt vann. Fin kveld her på Nesoddbanen, forresten. Litt kaldt, Einar prater og prater som vanlig, to mål i boks, skal bli deilig å sykle hjem med tre nye poeng i sekken, Bøler hakke peil, tror jeg slapper av litt mens August scorer, kanskje prøve å krige ballen gjennom midten sånn for moro skyld. Yes, jeg tror jeg går ut og gjør det i stedet.
Som tenkt, så gjort. Etter å ha brent en fire-fem sjanser til, tok Bøler over mer og mer av spillet. De tre trenerne deres hadde pønska ut noe, der de vurderte kampbildet fra alle kanter av banen. Plutselig var vi tafatte og Bøler på hugget. Lang historie kort: De scorer én gang, etter en corner hvor markeringene glipper på bakre og ballen finner feil mann i mølja. Blod på tann. Et par brente sjanser senere er vi ute å kjøre igjen: En lite heldig klarering foran eget mål finner en desto heldigere Bøler-fyr: 2-2! Men ************, da! Bare 6 igjen, og vi er på hæla.
Vi forsøker å kjempe oss inn i kampen. Klarer det tidvis. Kampen står på den berømte vippen. Men i motsetning til Bøler, har vi Magnus Unger. Det artige med Magnus, er at han, rett som det er, kan brenne store sjanser, men scorer uvanlig mange ”umulige” mål. Med bare 2 igjen på klokka, drar han ut mot tuppen av 16, blir dytta fullstendig ut av balanse, armer og bein flagrer, men klarer likevel å skyte uhyggelig hardt og milimeterperfekt i lengste hjørne… JUBELBONANZA!
Lesson learned? Det vil vise seg neste gang, hjemme mot Grorud.