(Høybråten og Stovner 2–2 Nesodden 2): Opptakten til kampen var ikke den beste med fire forfall (husk å melde forfall i god tid til trenerne og ikke til kompisene!) og to villfarne gutter. Så mens undertegnende måtte kjøre av gårde for å hente de to siste spillerne på Stovnersenteret, var det godt at Sander M tok ansvar og holdt orden på laget og startet oppvarmingen.
Av Lillian Gundersen
Med kun 12 spillere regnet vi med en tøff kamp, men vi prøvde å fokusere på positivitet, ingen kjefting og å spille ball uansett resultat. Det ble tidlig klart at Høybråten og Stovner nok var det førende laget, men med knallhard innsats fra de aller fleste spillerne hadde motstanderen problemer med å trenge gjennom forsvaret. Stor var gleden da det første målet kom i vår favør. Etter at Christoffer hadde herjet litt med forsvaret til HSIL og fyrt av et skudd, kom Johannes og satt ballen sikkert i mål.
HSIL kom seg etter hvert etter sjokket, og fotrappe angripere fant til slutt veien gjennom vårt ellers solide forsvar og fikk inn både ett og to mål. Men deretter tettet vi igjen, og det som slapp igjennom tok Ask seg mesterlig av. Selv om HSIL hadde ballen mest, var vi frampå med noen giftige sjanser. Stadige forsøk på å spille ball ga etter hvert belønning. En corner fra Oscar ble flott ekspedert av Jonas og dermed var stillingen 2-2.
Dette ga litt slitne gutter fornyet energi, og selv om HSIL presset hardt mot slutten av kampen, var våre gutter på dem hele tiden slik at de aldri fikk fred til å fyre av gode skudd.
Vi må være ærlige å si at dette var en kamp hvor ballen spratt litt vår vei for en gangs skyld. Men vi hadde aldri fått med oss poeng fra denne kampen hvis det ikke hadde vært for den utrolige innsatsen guttene la ned, og den oppbackingen og positiviteten som var på banen.