Ungdomsrapport Uke 10

Det var mange Nesodden lag i aksjon i helgen da det kun var 02 kullet som ikke spilte kamp. Noen kamper gikk på Berger men det var også Nesodden lag på tur til både Oslo og Østfold. Her følger en oppsummering av kampene.

 

G16-1 vs Sprint Jeløy 4-5 (0-2)

Hovedtrener Ruben Tollefsen om kampen:

Søndag ettermiddag tok Nesodden G16-1 turen til Jeløya for å spille den tredje kampen i vinterserien hvor man møtte Sprint/Jeløy som skal spille interkrets denne sesongen, så vi visste at her måtte vi være med fra start av. Vi blir enig om at vi skal vise oss fra samme side som den 2.omgangen mot Ullern, det betydde at vi skulle være aggressive i  det høye presset og med en stor tilstedeværelse både i duellspill og kommunikasjon. Det synes jeg at vi lyktes bra med fra start og vi tar iniativet i kampen og presser frem flere feil hos motstander, samtidig som vi selv er litt unøyaktige i både valg og utførelse de første 10.

Vi jobber oss godt inn i kampen og dominerer banespillet i stor grad utover i den 1.omgangen. Mange gode oppbyggede angrep inn på den siste 3-delen hos motstander, men derifra og inn blir vi for upresise og utålmodige da vi ikke er dyktige nok i hvilke gjennombrudd vi går for, så vi heller spiller på oss brudd. Likevel skal trenden med billige og unødvendige baklengs gjenta seg, denne gangen i form av overgang i mot etter offensiv corner. Fraværende offensiv markering på feilvendt spiller, gjør at Sprint får kjørt overgang, da vi ikke får senka tempo i overgangen dems så vi får nok spillere på riktig side igjen og et relativt ufortjent 1-0 mål er et faktum. Står vi tøft «oppi» med offensiv markering og sikring bak i den situasjonen unngår vi den type mål i mot. Dominansen med ball fortsetter likefullt og vi kommer også til flere halvsjanser og får en scoring annullert for offside som muligens var riktig. Men igjen skal motstander vise seg effektive og etter et brudd får vi en overgang i mot hvor vi ikke er tydelig nok med balanseforholdene sentralt i banen og sette tydelig press på ballfører i farlig sone. Dermed blir vi nådeløst straffa og 2-0 sitter. Det føles ikke helt rettferdig med tanke på kampbildet og antall sjanser, men det å være effektive foran mål er avgjørende i fotball og så lenge vi ikke er nøyaktige nok selv og motstander er det motsatte blir det fort sånn.

I pausen er vi enige om at det er gode tendenser i eget spill og at vi helt klart kan hente oss inn igjen i kampen. Noen detaljer blir justert i forhold til frispilling og vi snakker om å utnytte de rommene som motstander avgir. Det vil si at vi vil fra framrom til bakrom oftere når motstander står ukritisk høyt og inn i mellomrom når avstandene mellom backledd og midtbaneledd hos motstander er store. Samtidig skal vi fortsette å presse høyt hele veien ut da vi lykkes godt med det, ved at vi tvinger frem lange ukontrollerte oppspill fra keeper og stoppere hos motstander som gjør at vi vinner igjen ball raskt.

Etter en god spillemessig start på den 2.omgangen, skal det gjenta seg som mot Ullern med et baklengs i mot etter markeringssvikt i egen boks. Her er vi nødt til å bli bedre med hele backleddet vårt. Back i press på ballfører må bli flinkere til å nekte innlegg, stopperne i boks må posisjonere seg riktig så vi ikke blir dratt for langt over og heller dekker 1.sone og 2. sone bedre – samtidig som vi må jobbe med kroppstilling så vi kan ta ut mann og se ball samtidig. Det gjelder også motsatt back som må ta ut mann på bakerste. For igjen så blir alle mann fullstendig ballwatching og dratt mot ball, som gjør at en på bakerste står fullstendig alene og enkelt kan sette inn 3-0 målet.

Vi klarer likevel å holde fokus og moral oppe etter dette, noe som er bra! For vi fortsetter å gjøre som vi ble enig om i pausen og det betaler seg med at vi ofte kommer inn på siste 3-del hos motstander, gjenvinner ball raskt etter balltap og presser frem flere cornere etter bra trøkk. På den ene dødballen velger keeper med ball i henda å sparke en spiller i boks og dommer gir korrekt straffespark. Den setter Sindre til 3-1 og vi har fått blod på tann. Gang på gang spiller vi av det høye presset til Sprint og er flinke til å true inn bak dem hele veien med tydelige bevegelser og presise pasninger. Etter en duell med keeper på halvdistanse ender ball hos Tom, som på nydelig vis løfter inn ballen i det åpnet målet fra rundt 30 meter. I denne perioden da vi jager fremover er vi igjen litt ukritiske med balanseforholdene som gjør at 4-2 sitter etter brudd etter at vi igjen ikke er flinke nok som 1F til å sette press i vår sone og 2F ikke sikrer inn bak. Likefullt viser vi at vi er bedre trent enn Sprint da vi regelrett løper over dem med og uten ball i perioden mellom 60-75 min. Da kjører vi kampen fullstendig og er gode til å utnytte de rommene vi spiller oss fri i. Etter oppbyggende spill på høyresiden, kommer vi til et innlegg fra kanten av 16 og inne i boks dukker Birk opp og header inn 4-3. Vi fortsetter å pushe på fremover og etter trøkk rundt boksen til Sprint dukker Jonathan opp og banker inn ballen på halvolley fra rundt 16 som keeper kan se langt etter og vi har henta oss opp til 4-4.

Med momentum i kampen fortsetter vi å jage seiersmålet og vi har noen store sjanser til å sette inn 4-5, men alene med keeper skyter vi like utenfor stanga blant annet. Men det vil seg ikke og istedenfor så lager vi et unødvendig frispark to minutter før slutt som Sprint skyter via en spiller og i mål.

Så brutalt kan det være og vi sitter igjen med følelsen av at dette kunne og burde vi ha vunnet, men resultatet i en treningskamp har liten betydning og vi tar med oss at vi gjør det bra spillemessig og spiller ut motstander gang etter gang med god variasjon i hvilke rom vi søker gjennombrudd i. Vi skal fortsette med å dyrke egen spillestil, som jeg synes vi er fint på vei mot nå.

Så må vi legge ned en jobb med det defensive hvor vi fortsatt har mye å gå på:

1 .Det gjelder både at vi har god nok balanse sentralt + offensiv markering når vi angriper,  da vi må forberede oss på defensiv omstilling før vi mister ball, så vi kan re-organisere oss hvis vi ikke vinner tilbake ball innen få sekunder. Det er her vi slipper inn for enkle mål – overganger i mot må håndteres bedre fremover.

2. Vi må støte mye tydeligere på ballfører i vår sone som 1F, det gjelder både i midtbaneleddet og i backleddet. Da må vi tillegg sikre med 2F + konsentrere med 3F rundt farlige rom.

3. Det siste er at vi må posisjonere oss smartere og markere ut motspillere i en helt annen grad i egen boks. Der skal vi bli mye råere enn det vi er per dags dato!

G16-2 vs JR 2 0-3 Juniorlaget stakk av med seieren i Internkampen lørdag

G 16 Trener Einar Føtchel om kampen:

Det skal naturligvis svi litt å møte eldre spillere. Og det gjorde det – helt inn på operasjonssalen.

Vi hadde på forhånd bestemt oss for å gi dem en skikkelig kamp. Leicester vant Premier League, så hvorfor i all verden skulle ikke vi kunne slå Jr2? Smak litt på den, du! Dermed gikk vi til oppgaven fri for respekt, forsøkte å spille vårt spill og lyktes tidvis. Kunne vi skremme dem ved å holde nullen akkurat lenge nok til at de begynte å bli nervøse? Du vet: Tape mot yngre spillere – ikke bra. Gjør lite for selvtilliten, og ødelegger fokus. Akkurat den strategien fungerte i vel 7 minutter, da litt klabb og babb sendte vår dekkede keeper feil vei og ballen fikk humpe i mål.

Men ingen hoder hang. Vi hold 1-tallet, og kom oss dessuten fint framover flere ganger. Ingen kollaps i sikte. Håkon (trener Jr2) måtte gjøre noe! ETT fattig mål holder naturligvis ikke mot et godt blanda 01/02-lag – med tynn benk! Enter Jr2s tidligere Syriske G16 landslagsspiller… En fryd å se den fyren spille, og umulig å komme nær. Han dribler vekk en, han dribler vekk to, han dribler vekk tre og fire, før han fra drøyt 25meter ser det ingen andre enn ham selv og KFUMs Store Beskytter kan se, og slår en perfekt lobb over alt og alle, inkludert vår helt greit plasserte keeper. 0-2. Den stillinga har knukket oss før, men ikke denne gangen. Gutta holder seg nesten til vår enkle game plan, men der planen plutselig forsvinner kompenserer de med solid kollektiv innsats og personlig tæl. Og der slutter en pussig oppløftene omgang uten scoring, og med to i nota.

Pausepraten er en øvelse i hva som foregår i hodet mer enn i beina. 0-2 er ingenting. Vi får til mye selv, og Jr2 har slitt med å skape det helt store, utover to mål. Vi er tidvis flinke til å stykke opp deres spill, men må slutte å stykke opp vårt eget i samme slengen.

Andre omgang starter med iskalde blikk trenerne imellom. No love gained – no love lost.

Vi fortsatte som vi avsluttet første. Stadig trøttere bein til tross, klarte vi å holde lagdelene bedre samlet, og Jr2 fikk slite for hver tynne mulighet. Håkon måtte gjøre noe! TO fattige mål holder naturligvis ikke mot et godt blanda 01/02-lag – med tynn og sliten benk! Enter Jr2s tidligere Syriske G16 landslagsspiller… Han dribler vekk en, han dribler vekk to, han dribler vekk tre og fire, før han fra noe sånt som 40 meter, nok en gang, får vennlig hjelp ovenfra, og fiker til et perfekt lobbskudd, med millimeterperfekt skru, englestøv og sjokoladestrø, over alt og alle, inkludert vår helt greit plasserte keeper. 0-3.

Og det skulle bli langt verre. Ikke i målprotokollen, men i legejournalen. En av dagen mest iherdige bidragsytere for oss på midtbanen, Kasper Emil Wehmer, blir lagt i bakken på en utspekulert, og dermed tilsynelatende harmløs måte. Kasper Emil er dessuten ikke den som klager, så han fortsetter resten av kampen uten et pip. Ingen av lagene har flere kort å spille, og kampen ender med en jevnt over god laginnsats og et hederlig resultat – for vår del…

Etterpå kommer Kasper Emil bort til meg og viser fram håndleddet. ”Har litt vondt”, sier han. ”Auda”, sier jeg. ”Få litt is på den og ta de med ro i kveld, da”. OK, sier Kasper Emil. Snaut 48 timer senere ligger han på operasjonsbordet med brukket håndledd.

Einar: Gratulerer.

Håkon: Takk… Omkamp?

Einar: Klart det!

Iskalde blikk på vei til parkeringsplassen…

 

G16-2 vs Dfi 2 0-2 ( 0-0 )

Trener Einar Føtchel om kampen:

Det er alltid trivelig å møte DFI 01-2. Vi har en lang historie sammen, og de årlige møtene mellom oss er en fin anledning til å rippe opp i seieren mot dem i B-sluttspillet i Vinterserien for tre år siden, og dessuten 5-5 fra i fjor, da de ledet 5-0 til pause. 

Men så er det jo om å gjøre å le sist, da. Nok en gang var stallen tynn som en ispinne, og innbytter nummer to kom først 10 minutter før kampstart. På den andre benken satt det selvfølgelig 17 mann. Uansett antall spillere er enhver kamp en anledning til å teste ut forskjellige scenarier. I går, mot Jr2, hadde vi testa psyke og kampånd – denne gangen var det på tide å teste en mer forsiktig (energisparende) og kynisk tilnærming.

Som sagt så gjort. Men utfordringen ble på sett og vis ganget med to, siden DFI hadde en svært velfungerende og ”velflytende” spillestil å by på. Vi var i kne fra 5 minutter og ut. Da burde det jo bli slakt, tenker du kanskje? Strengt tatt ikke, hvis du har en særdeles velspillende bakre firer, som stopper det aller meste, og som i tillegg treffer gang på gang på millimeteren på gjennombruddspasninger, som ser ut til å åpne forsvaret som en kniv.

I tillegg hadde Casper Leonard tatt på seg keeperhanskene for anledningen. Ikke noe dumt innhopp. Etter noe sånt som ”Umulig redning nummer 4” kommer det fra DFI-treneren: Åh, fyyyy fader! Han derre keeperen deres er jaggu god! ”Han er ikke keeper” svarer jeg. HÆH! ÆKKE HANNN KEEEEPER! HVA ER’N DA?! MAGNEEET, ELLER?! ”Han er midbanespiller”, sier jeg likegyldig, og later som om dette er hverdagskost på Nesodden.

DFI spiller og spiller, og vi står og står. Tidvis betaler trikset seg, og Rafi kommer på noe farlige gjennomløp. Men vi flytter ikke godt nok etter, og tre NIF mot fem DFI er ikke urettferdig i fotball. DFI lærer dessuten fort og setter etter hvert tre man på Rafi (!). Vi gjør noe riktig. Mot slutten av omgangen holder vi dessuten på å ta ledelsen, når DFI fokuserer for mye på Rafi, og Jonas kommer fri på venstre med 45 når dessverre en av Rafis oppassere først.

Andre omgang ble nærmest en kopi av første, med den forskjellen at vi fikk langt flere kontrings- og målsjanser. Ja, og at DFI scoret to ganger. Selv en ellers så utmerket forsvarsrekke knekker av og til under konstant press, og en umulig keeper kan ikke alltid gjøre det umulige. DFI var til slutt fornøyde med seieren, og jeg var fornøyd med hva jeg så av defensive kvaliteter.

På vei opp den lange Frogn KG-bakken etter kampen:

– HAN ÆKKE KEEPER, ALTSÅ?!!

 

G14-1 vs Lyn 2-6

2003 gjengen spilte søndag borte mot Lyn og tapte 2-6. Det var en tynn tropp på bare 11 mann som reiste til borte kampen på kringsjå. Vi har dessverre ingen rapport fra kampen.

G13 vs Kolbotn

Trener Håvard Lunde om kampene:

Søndag inviterte G04 til dobbelkamp på KGB mot Kolbotn. Gjestende lag var ikke særlig høflige av deg, da de presset høyt og aggressivt og i tillegg kombinerte raskt og effektivt.

Lag 1: NIF – Kolbotn 1-7 (0-4)

Mads – Benjamin, Daniel, Mattis – Noah, Jonas, Sondre, Albert, Aksel Innb: Frimann (keeper), Nato, Theo, Mikkel, Tobias, Leon

Når fem av gutta hadde en håndballkamp og ên hadde en kretslagskamp tidligere på dagen, er det ikke helt overraskende at Kolbotn virka litt piggere i denne kampen. Bortelaget holdt et noe høyere tempo i alt de gjorde, og virket å oppfatte situasjonene tidelene før våre gutter. Uansett moro å se jevnaldrende gutter spille så god fotball, og vi håper at vi også skal nærme oss i løpet av våren.

Først og fremst syntes nok hjemmelaget at det var litt ubehagelig å bli presset så høyt. Korte igangsettinger fungerer sjelden bra da. Hvis rommene i tillegg er små på midten, er veien til brudd og overgang imot kort. Kolbotn var raske til å komme seg inn i mellomrommet, for så å vinkle ut før innlegg. Nesoddgutta fikk mange gode bilder på hvilke rom vi MÅ ha kontroll på i forsvarsarbeidet.

Angrepsmessig var ikke denne kampen noe å skrive hjem om. Kolbotn skal ha kreditt for å være jevnt godt besatt, samtidig som de hadde større «trøkk» i forsvarsspillet enn våre gutter. Der har vi (også) noe å lære.

Lag 2: NIF – Kolbotn 2-Mange (1-4)

Erik – Elias, Leik, Philip – Kristupas, Jakob, Bjørn, Sjur – Matz Innb: Tobias (keeper), Casper, Bastian, Jesper

Sist lag 2 spilte kamp vant de stort. Slik gikk det ikke denne gange. En ålreit førsteomgang ble avløst av et mål ras feil vei andre omgang. Selv om det i målprotokollen ble ufint, var det flere av spillerne som viste gode tendenser. Når det butter imot er det noen som står frem, mens andre gjemmer seg litt bort. I lagspill trengs det definitivt flest av førstnevnte. Nå venter «frihelg» for hele 04-trinnet, og så er det Skeid som venter i neste dobbeltoppgjør!
 

Leave a comment